Da har pus blitt barbert og fått diverse sprøyter og dråper. Det er blitt tatt blodprøve og hudprøve. Så nå må vi egentlig bare vente på svar.
Det kunne visst være masse rart, men dyrlegen syntes sårene så ut som noe FIV-katter får. Og hvis Ares har FIV, er det dessverre ikke noe vi kan gjøre, og han vil bare bli verre, så da skal han få sovne stille inn uten smerter.
Men vi tar ikke sorgene på forskudd, og krysse alle fingre og tær for at det er noe som kan behandles. Han er en veldig pen pus, og selv om han er skeptisk til mennesker har han et godt lynne. Han har vært gjennom mye i sitt korte liv og fortjener det beste.
I går når han begynte å våkne fra bedøvelse satt jeg og klappet han, han reagerte på at jeg tok på han første gangen, men så ikke ut til å bry seg. Etter hvert kviknet han til og begynte å vaske seg, jeg satt fremdeles å klappet han. Til slutt hoppet han opp på en stol under kjøkkenbordet og la seg til å sove. Han har ikke gjort mye ut av seg i natt, og en av oss ble hjemme i dag for å holde et lite øye med han. Vi skulle se an formen hans i noen dager og om medisinene han fikk hjelper.
Her kommer bildene fra dyrlege besøket, og som dere kan se har han en del sår på sidene. Magen hans er helt bar og sterk rosa, som resultat av at han har sittet å nappet ut pelsen sin.


















































