onsdag 23. november 2016

Tilvenning i pus sitt tempo

Ikke alle puser responderer på ønsket måte hvis vi prøver å pushe litt når det kommer til menneksekontakt. De fleste katter har snust på hendene våre i starten, og vi har som regel tatt det skritt for skritt derfra. Man merker fort hvor langt man kan tøye komfor grensa hos kattene. De fleste kattene har endret atferd så fort de har fått et par stryk over hode, kanskje en klø bak øret, når de har skjønt at vi ikke vil skade dem, men at vi faktisk kan være gode å ha. Men pusen vi har nå er langt fra der. Han er så skeptisk til mennesker at han ikke tør å snuse på hendene våres en gang. 

Pus har snart vært her i fire uker, og de første 2,5-3 ukene satt han klemt bak sofaen store deler av dagen, han satte seg ikke ned når han skulle spise i tilfelle han måtte løpe, og hvis han måtte passere oss gikk han i store sirkler rundt oss. 

I det siste har han blitt mye tøffere. Han passerer oss nå på ca 1 m avstand, han kan tillate seg å sette ned rompa når han spiser og store deler av dagen tilbringes oppå sofaen i stedet for bak. Vi har kommet fram til at alt må gå i hans tempo. Og alt vi må gjøre er å vise han at vi ikke er farlige og ikke vil han noe vondt. 

De siste dagene har han selv begynt å eksperimentere med tanke på avstanden. Han har begynt å sette seg nærmere oss når vi står stille, og han går mye nærmere oss hvis vi kanskje står litt i veien for dit han hadde tenkt seg i stedet for å gå rundt. Han er ikke like skvetten lenger hvis vi kommer litt brått på rundt et hjørne, han sitter heller å iakttar oss enn å løpe bak sofaen. 

Leker har han ikke skjønt hva er enda, men alt til sin tid :)

Han er nå søt her han sitter på rompa da


onsdag 16. november 2016

Utforsker nye steder

De siste dagene har pus begynt å utforske nye steder å sove. Han har som regel holdt seg enten bak eller i sofaen. Men nå har han lagt sin elsk på en av lenestolene vi har, så vi har lagt et pledd der, og det ble veldig fort godkjent


fredag 4. november 2016

Fem år siden vi startet som fosterhjem

Igår så poppet det opp et minne på facebook om at det var fem år siden vi hentet våre første fosterkatter. Tenk det, fem år siden. Det føles ikke som om vi har holdt på så lenge, men når vi satt å telte antall fosterkatter kom vi fram til at pusen vi har nå er den 24 katten vi har i fosterhjem! Det blir riktig nok mange når vi hadde 8 stk på en gang, da Cleo fikk unger :) 

Men i motsetning til Bianca, som forsvant på 11 dager, kommer nok denne pusen til å bli litt lenger :) vi har riktig nok hatt enda et framskritt denne uka her da, han har begynt å ligge mer og mer på sofaen, men igår turte han til og med å spise mens jeg satt på kjøkkenet! Som dere kan se på bilde holder han øye med meg, og han er klar til å løpe hvis han må, men jeg er imponert over at han turte å komme så nærme :D


tirsdag 1. november 2016

Begynner å bli tøff

Jeg er mektig imponert! Siden vi slapp pus ut av hundeburet har han ligget bak sofaen, og ikke spist og gått på do før vi har lagt oss eller dratt på jobb/skole. Men i dag, har han ligget på sofaen mesteparten av dagen, riktig nok klar til å løpe hvis vi har kommet litt nærme, men bare det at han har vist seg er et stort framskritt!