Da vi ble et fosterhjem

Livet som fosterhjem kan være både tøft og koselig. Det er koselig når du får noen firbeinte venner i hus og tøft når de blir adoptert. Vi hadde aldri tenkt på å være fosterhjem, egentlig hadde det aldri vært snakk om å ha firbeinte dyr i huset i det hele tatt. Hvis vi skulle ha noe var det fisker. Men en ettermiddag satt vi å snakket om dyr og når jeg kom med spørsmålet "Kan vi ikke redde et dyr da?", var det vanskelig å si nei. Dagen etter dro vi derfor til Fod Gården (Foreningen for omplassering av dyr) for å snakke med noen og få vite litt hvordan det er å ha dyr. Vi hadde bestemt oss for å da adoptere en innekatt. Men vi fikk beskjed om at hvis vi skulle ha innekatt måtte vi ha to. Det endte med at vi skulle tenke på det eller vurdere å bli fosterhjem. Vi bestemte oss for å bli fosterhjem for katter.

De første kattene vi fikk var blitt levert til Ski dyreklinikk til avlivning. Det var en hunnkatt på 8 år og en liten hannkatt på 4 år. De ble adoptert av et hyggelig par tidlig på våren 2012. Etter at sommerferien og pollensesongen var over tok vi til oss en ny katt som trengte hjelp. Dette var en ung hunnkatt på ca. 1 år. Vi fikk tips om å skjekke nettsiden dyrebar.no, og på side tre lå bilde av katten. Etter fem dager ble hun gjennforent med eieren sin.

Så fikk vi disse kattene. Lucy og Sofie. Det er Lucy på ca. 2 år og Sofie på nå ca. 15 uker. De kom til oss via Fod Gården og vi fikk vite historien dem. De var blitt kastet ut av en bil. De kom derfor i fosterhjem hos oss, og her er de ennå :)