Det gikk greit å kjøre Cleo og Stella ut på gården, det gikk også greit å plassere dem i buret dems og la dem lukte rundt, men når vi skulle gå klarte jeg så vidt å holde tårene tilbake. Det verste var å bare gå ut døra for å unngå å gråte, men når døra lukket seg kom tårene fossende. Og de rant resten av kvelden.
Det hadde ikke vært så tungt om de hadde havnet i et nytt hjem, men å kjøre dem ut dit følte som om vi kjørte dem til avliving. Vi gjorde jo selvfølgelig ikke det, de har jo kanskje en litt større sjanse å finne et nytt hjem hvis de er der ute. Folk som kommer inn der ser de jo med en gang. Men det var helt forferdelig.
Så med et litt tungt hjerte ønsker jeg de lykke til videre og håper de får et hjem så fort som mulig. Kommer til å savne dem veldig.
Huff da Jennie - å kjøre Cleo og Stella til gården bør jo ikke føles som å kjøre dem til avliving! Nå har vi flyttet dem til det store buret 1/2, og det første Cleo gjorde var å "stryke på dør" ut i uteburet... :-) Stella la seg ganske enkelt midt i katteluken, med bakenden innenfor, og hodet ute i friluft så hun kunne følge med (se hva Cleo drev med??). De har det bra begge to, og vi skal passe så godt på dem så! Takk for at dere passet på dem og de seks små - og ha god sommer! Stine
SvarSlettDet går bedre nå, tiden leger alle sår (hvertfall de fleste). Det var litt tungt å gi de fra seg, det var det, men det er godt å høre at de har kommet i et bur hvor de kan gå ut. Cleo var jo kjempe rastløs etter å komme seg ut. Dere får kose litt med dem fra meg og si i fra når de får seg et hjem :)
Slett