God påske!

Her kommer en liten påskehilsen fra Ares pusongegutten som snart begynner å bli klar for adopsjon. Vi må bare bli ferdig med medisinering og allergisjekk av mat før han kan adopteres bort. God påske til alle lesere:

Pssst, titt titt…, er det noen der….?

Jeg er litt forsiktig av meg, skjønner du. Men, jeg er altså Ares pusongegutten. En forsiktig fyr, sier matmor. Vel, de tror jeg er ca. 3,5-4 år, men man er altså ikke sikker. Uansett så er jeg chippet og vaksinert, og jaggumei har de også stjålet kronjuvelene mine. 

Jeg har ikke hatt det så bra her i livet før jeg kom i fosterhjem. Vokst opp ute sammen med mange andre pusongegutter og pusongejenter. Ikke alle mennesker har vært så snille som de burde. Jeg har blitt skutt, midt i fleisen som man sier. Men, jeg er en tøffing og har overlevd denne mishandlingen. Mangler deler av underkjeven min og har noen skudd igjen i skulderen. Har som følge av skuddskaden blitt en kløpper på å sikle, plages litt med våteksem under haka da pelsen min er fuktig konstant. Har lært meg å spise på min egen finurlige måte slik at ikke maten stikker av når jeg skal prøve å få den i meg.

Jeg var ganske pjusk når jeg kom i fosterhjem, tynn og skranglete. Jeg turte ikke å spise når noen så meg, så jeg snek meg frem på natten og gjemte meg bak sofaen på dagen. Jo, mer jeg fikk spise, jo bedre ble pelsen min, blank og fin. Men jeg klødde så veldig mye over alt, og det var ikke lus.

Matmor lurte på om jeg kanskje ikke tålte maten jeg fikk. Hun inviterte en dame hjem for å sjekke meg ut. Hun likte jeg ikke, så jeg løp bak sofaen. Hun stakk meg i stumpen med en nål. Vips var jeg borte, og når jeg våknet opp igjen hadde hun jaggumei stjålet pelsbuksene mine. Kun tøfla igjen. Og jeg så ikke vakker ut uten, var jo full av eksem over hele kroppen. Kaldt ble det også uten pelsbukser på, så matmor måtte rigge til et varmt pelsteppe til meg ved siden av radiatoren. Det pelsteppet har hun sagt jeg skal få med meg når jeg flytter!

Etter medisinering og endring av kosthold har jeg nå spist meg opp noen kilo, så nå ser jeg ordentlig kjekk ut. Pelsen har grodd ut igjen fin og blank, og eksemen er under kontroll foreløpig. Øynene mine ser mye klarere ut sier matmor, også er de så bedårende da. I hvertfall er dem supergode til å se favorittjenta mi dypt inn i øynene med. Blunker hun til meg, ja da blunker jeg tilbake til henne. Og det greier hun ikke å motstå.

Resultatet av mine tidligere pusongeår er at jeg har blitt veldig redd for mennesker, og det har tatt veeeldig lang tid å bli trygg på matmor og familien her jeg bor nå. Men, matmor sier jeg er flink og at jeg nå begynner å oppføre meg som en skikkelig katt skal gjøre. Ja, bare hør her:

- Jeg har sluttet å løpe bak sofaen hver gang det ringer på døra. Nå venter jeg pent på teppet mitt, sjekker ut om det er noe skummelt som kommer inn døra, så vurderer jeg om jeg må løpe bak sofaen eller om jeg kanskje kan være fremme litt til. Kommer det noen som bråker masse og er veldig høylytte, da gjemmer jeg meg for sikkerhets skyld. Blir det litt roligere når de har kommet inn, så vurdere jeg om jeg tør å komme litt frem bak sofaen. 

- Jeg har begynt å ligge i senga til favorittjenta mi, den vakreste jeg veit, når hun ikke er hjemme. Jeg har til og med turt å komme opp i senga mens hun er der.

- Jeg tør å ligge ved siden av matmor og pappa i sofaen når de sitter der.

- Jeg tør å komme helt opp på fanget til pappa og favorittjenta mi.

- Jeg elsker å ligge på låret til favorittjenta mi, og jeg ser henne gjerne dypt inn i øynene når jeg ligger der. Da klør hun meg så godt bak øret og under haka. Og hvis hun blunker til meg, så blunker jeg tilbake og legger meg enda bedre til.

- Jeg vekker pappa hver morgen når han skal opp. Jeg setter meg i dørsprekken og småsnakker til han. Stå opp da pappa, sier jeg, og det mange ganger. Og hvis han ikke står opp, så hender det at jeg må stelle meg på to ben opp i senga og si fra en gang til. Stå opp da pappa. Nå vil jeg ha frokosten min og litt kos. Oss gutta i mellom vet du. Vår egen lille morgentime. Den nyter jeg. Og i helgen da har vi tid til ekstra mye guttekos. Pappa sier at det er noe spesielt med meg. Klart det er, jeg er jo meg Ares pusongegutten, og viser min kjærlighet med hele meg når jeg koser på pappa sitt fang og maler kjempehøyt.

- Jeg har lært å leke. Det tror ikke matmor jeg har gjort før, i hvertfall ikke på den måten. Hver gang de trillet en ball mot meg til og begynne med ble jeg kjemperedd og gjemte meg. Nå tør jeg leke med ballen, har også fått egen lekemus som er kjempegøy å kaste rundt. 

- Også har jeg begynt å jakte på laserprikken på en riktig måte. Dvs. at stumpen svinges frem og tilbake i jaktstilling på gulvet før man tar sats og hopper etter. Men den røde prikken er umulig å fange. I det ene øyeblikket så har jeg den og i det neste øyeblikket så er den bak meg. Jeg har begynt å forstå at denne prikken er veldig lur, så når jeg tror jeg har tatt den, så begynner jeg å titte rundt meg til alle kanter for å se hvor den egentlig dukker opp hen.

- Også har jeg begynt å plobbadoffe da. Vet du ikke hva plobbadoffe er? Vel, det er sånt som skjer når man blir litt myk og geleaktig i knærne når noen klør deg på de rette stedene når du står og får kos. Da svikter plutselig en eller flere av beina og man plobbadoffer seg ned på gulvet klar for mer kos.

- Også har jeg vært supertøff. Var litt skjelven i knea når det skjedde, men jeg turte å kose litt med venninna til favorittjenta mi. Jeg var litt forsiktig av meg, men jeg gjorde det, og det var ikke farlig. Matmor ble kjempestolt av meg da og ga meg masse ros.

Eller så synes jeg favorittjenta mi lukter så godt, så jeg bruker alle sjansene jeg får til å legge meg i senga hennes eller hvis det havner en genser på sofaen eller gulvet. Det fine er at hun lar meg bli liggende der, gir meg en liten klø bak øret, og finner en ny genser som kanskje havner et annet sted jeg kan ligge.

Også elsker jeg å sitte og titte ut av vinduet, det er mye spennende som foregår der ute, og matmor har sagt jeg får lov å gå ut på verandaen, men jeg har blitt veldig glad i varmen og tryggheten inne, så det kan sikkert vente litt. 

Jeg er fortsatt redd for støvsugeren og liker heller ikke kjøkkenvifta når de lager mat. Og hun damen som stikker folk i stumpen, hun må man bare gjemme seg for.

Matmor og familien har gjort alt de kan for å få meg trygg. Og jeg har nok et lite stykke til igjen før jeg tør å stole helt på alle mennesker. Men det går fint så lenge menneskene er litt rolige og har litt tålmodighet med meg. Jeg er nok ikke den som kommer løpende for å få kos med en gang folk kommer inn døra. Jeg må i hvertfall vite hvem det er som kommer inn før jeg gir meg til kjenne.

Jeg er litt usikker på om jeg liker barn, og jeg liker i hvertfall ikke høylytte og støyende mennesker. Da blir det litt skummelt. Men så lenge jeg har et sted jeg kan gjemme meg når jeg ikke liker meg, så går det bra. Gjerne på et eget rom.

Matmor mener jeg snart er klar for adopsjon, og hun håper at de rette foreldrene kommer. Tror hun da mener at de må være litt tålmodig og ikke forvente at jeg kommer for å få kos med en gang. De må gi meg tid til å bli trygg. Men når jeg først blir det, da er jeg bare superkosete. Og når jeg virkelig koser meg, da ramler bare tunga mi, sånn helt av seg selv, ut av munnen sånn litt på snei. Da sier matmor at jeg ser litt fårete ut, hva hun nå mener med det.

Jeg tror ikke jeg bør bo et sted med små barn eller bråkete tenåringer. Tror kanskje jeg kjeder meg noen ganger på dagen når de andre er på jobb og skole. Jeg har jo bodd sammen med mange pusongegutter- og jenter tidligere. Kanskje jeg hadde likt litt selskap?

Jeg vil fryktelig gjerne ha besøk av noen som vil like meg. Men det er ikke sikkert jeg vil komme frem på det første besøket. Kanskje må du besøke meg flere ganger før jeg tør å komme frem. Har du tålmodighet nok til det? Da kan jeg gjerne bli din!

Ares pusongegutten

Psssst… matmor har laget filmer av meg som du kan se her: 

https://www.youtube.com/watch?v=dAC5kKTaSqU

https://www.youtube.com/watch?v=OvBTN7NjfDQ 

https://www.youtube.com/watch?v=KbR67EHV15w