Han flyttet i går til et veldig hyggelig par, de har også en katt fra før av som vi håper Ares kan lære av, spesielt lære å leke. Vi kjørte han til sitt nye hjem i går kveld, etter litt strev for å få han i bur. Vi fikk være med opp i leiligheten dems og si hade før vi dro. Han fikk med seg mye kjent herfra, blant annet et par av favoritt lekene sine, klorestativet sitt og pelsteppene han pleide å ligge på.
Det er tomt og stille i leiligheten idag. Ingen som møtte meg god morgen med et lite mjau, eller ruller rundt på utsiden av badet. Ingen pus som sitter bak meg når jeg smører mat, eller som tigger godbiter.
Jeg får ofte spørsmål om hvordan vi klarer det, å gi fra oss kattene. Om det ikke er vanskelig og trist. Jo selvfølgelig er det vanskelig, man blir jo glad i disse dyra. Men når en katt forlater oss har vi nådd målet med å være fosterhjem. At en katt får et evig hjem er belønningen for den tiden vi har lagt ned for å sosialisere dem. Det er trist akkurat idet katten blir hentet eller forlater leiligheten vår, men vi vet at de kommer til gode hjem som har lagt ned tid i å komme og hilse på kattene og bli kjent med dem før de flytter fra oss. Og DET gjør meg glad.
Denne gleden kan jeg ta med meg videre, for når en katt flytter har vi mulighet til å hjelpe en annen katt som trenger det. En annen som kanskje aldri har opplevd kjærlighet eller hatt noen form for menneskekontakt. En som kanskje har blitt mishandlet eller forlatt, en som er syk og trenger behandling, eller kanskje en kattemor som snart skal føde, noe hun skal slippe å gjøre ute.
Dette er katter vi kan hjelpe, ved at den vi har blir adoptert og flytter fra oss.
Ares er den 24. katten vi har vært fosterhjem for. Med andre ord, vi har seiret 24 ganger. Vi ønsker Ares og den nye familien hans MASSE lykke til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar