Som de fleste katter er ikke Lucy så glad i støvsugeren. Så når pappa tok frem støvsugeren bar det fort under senga.

Siden Lucy hadde blitt så interesert i akvariet bestemte vi oss for at vi skulle feste noe over hullet i lokket slik at hun ikke fikk drukket av det samtidig som fisken fikk luft. slik så det ut.

Når vi hadde gjort det tenkte jeg, nå får hun ikke drukket av akvariet. Men der tok jeg feil...

Da jeg kom hjem fra skolen gikk jeg inn på rommet for å mate fisken. Da jeg så lokket slik tittet jeg fort inn i akvariet for å se om det i det hele tatt var en fisk å mate. Heldigvis var den i livet. Hun er en bestemt katt det er helt klart. Så nå har vi teipet alle løse deler som kan tas av for at hun skal drikke av akvariet. Det har overlevd en hel dag uten å bli drukket av, la oss håpe at det varer en stund.

Som sagt så har Lucy fått medisin en god stund nå pga. øynene sine. Så etter at dyrlegen hadde sett på Lucy konkluderte hun med at Lucy hadde tette tårekanaler, så vi skal fortsette med antibiotika i en uke til.

Helt siden Lucy kom til oss har hun fått medisin hun måtte ta, og nå begynner hun å bli ganske lei av det. Veterinæren kommer derfor på besøk i dag for å ta en titt på henne. Jeg kommer med en oppdatering senere i dag og forteller hvordan det gikk.

Lucy har vært veldig interessert i akvariet i det siste. Hun har jo sett at det er noe som beveger på seg der inne. Først satt hun bare og så på fiskene gjennom glasset og kanskje pirket litt på det. Men det tok ikke lang tid før hun fant ut at det var et hull i lokket hun fikk plass til å stikke hodet sitt gjennom. Mon tro hva hun fant. Vel, jeg har en mistanke at hun fant noe, for nå har jeg bare en fisk igjen. Så nå har vi forseglet lokket slik at hun ikke får stukket hodet sitt ned i hullet. Da hun fant ut at hun ikke fikk drukket av akvariet var hun ikke særlig fornøyd.

Lucy

Fod gården

Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om selve fod gården for de som ikke helt vet hva det er. Fod gården, eller foreningen for omplassering av dyr, er en forening som primært tar seg av hjemløse hunder og katter. Det er en uavhengig og frittstående forening som overlever på donasjoner og hjelp fra frivilige. De holder til i Enebakk og har et begrenset område hvor de prøver å ta inn så mange dyr de kan. For å hjelpe alle dyrene som trenger hjelp er det en del mennesker som har meldt seg som frivillige og som fosterhjem slik som vi har. Men selv om FOD får mye hjelp er det alltid noen dyr som ikke får hjelp, enten fordi det ikke er plass på fod gården eller fordi de ikke finner et fosterhjem som vil/har mulighet til å ta de inn.

En liten oppdatering :)

Her er en liten oppdatering om Lucy.

Som dere ser tar hun livet helt med ro. De første dagene gikk hun rundt å mjauet, var litt rastløs og ville ikke kose noe særlig. Men nå som det har gått litt tid virker det som hun har skjønt at Sofie ikke kommer tilbake. Hun har vist en helt ny side av seg selv nå som hun ikke har en unge å passe på. Hun er mye mer sosial enn før, hun holder seg i nærheten av den som er hjemme, og er det flere som er hjemme legger hun seg slik at hun ser alle veier. Hun kommer gjerne på fanget og ligger helst oppå meg om natta. Hun er kjempe glad i mat, men tigger ikke like mye som Sofie. Hun får fremdeles medisin, men siden de forige øyedråpene hennes ikke ga noe effekt, trodde dyrlegen det kunne være noe annet enn øyebetennelse, så hun fikk resept på antibiotika og en salve vi skulle smøre på øynene hennes. Vi får se om det funker :)

Det har blitt mye om kattene, men ikke akkuratt så mye om det å være fosterhjem. Som fosterhjem kan vi få inn fra en til tre katter, vi vet ikke hvordan de ser ut eller hva de heter før vi henter dem. Det kan være hannkatt, hunnkatt, mor med barn, katter som er funnet ute eller levert til avlivning. Noe som gjør det å være fosterhjem litt spennende. Som fosterhjem for FOD er de medisinske utgiftene dekket av FOD, mens vi betaler for mat, leker og utstyr. Det kan hende vi får inn en syk katt som trenger medisin, som antibiotika, øyedråper eller bare sin første eller andre ormekur. Vi får resepter av dyrlegen som allerede er betalt.

Vi er fosterhjem for FOD, foreningen for omplassering av dyr, som primært tar seg av hunder og katter. Planen var egentlig å adoptere en utekatt, så vi dro til fod gården for å se på kattene. Og når vi kom inn på katteuset var det nesten overveldene å se så mange katter der. Vi snakket med en av personalet der om å adoptere en katt, og vi ble mer eller mindre overasket da de ikke godtok oss for å adoptere en utekatt. Vi bodde vist for nære en hovedvei. Men vi kunne adoptere innekatter, men da måtte vi ha to. Ikke alle i familien var helt klare for to katter, så vi bestemte oss for å gå i tenkeboksen, for så å heller komme tilbake til fod. Et par dager etter fikk vi tilbud om vi ville prøve oss som fosterhjem mens vi tenkte på å adoptere. Vi takket ja til tilbudet om fosterhjem dro for å hente to katter som var blitt levert til avlivning. Det var egentlig greit at vi bestemte oss for fosterhjem, for et par måneder senere var jeg på min årlige allergitest og det viste seg at jeg var allergisk mot katter, som da betydde at vi ikke kunne adoptere en fast katt. Vi lagde en avtale med FOD om at vi bare var fosterhjem i vinterhalvåret og ikke i sommerhalvåret hvor pollensesongen er verst.

Som sagt har Sofie blitt hentet av sin nye familie. Jeg har blitt spurt av noen av vennene mine, "blir du ikke litt trist når du gir de fra deg?"
Jo selvfølgelig blir jeg det, jeg blir trist og litt lei meg, men jeg vet at de kommer til et godt hjem og det hjelper jo litt. Men det hender at jeg må felle en tåre eller to når de nye eierne går ut døra. Når vi ga de første kattene vi hadde til sine nye eiere satt jeg til og med i vinduet og så etter dem mens tårene trillet. Det er tungt, men samtidig godt. Når en katt får nytt hjem og forlater huset blir det plass til en ny en som trenger hjelp.

Men det er tydelig at det ikke bare er vi som merker tomheten etter en kattunge. Lucy, moren til Sofie, satt ved døra en stund etter at Sofie hadde blitt hentet. I løpet av natta gikk hun å mjauet, noe hun normalt ikke har gjort før. I dag tidlig var hun ekstremt kosete og gikk etter meg hvor enn jeg gikk. Hun kommer nok over det hun også etter hvert. Ettersom Sofie ikke er her lenger er det blitt mye roligere. Det er ingen som tigger ved bordet eller kjøkkenbenken, det er ingen som surfer på teppet i gangen og det er ingen som løper opp og ned fra sofaen.

Sofie

Da har Sofie blitt hentet av sin nye familie. Vi ønsker henne alt godt videre i livet og håper hun får et langt og godt liv.

Alle kattene

Her er bilder av alle kattene ^_^

Lille Sofie

Da har det vært noen å sett på Sofie og de har bestemt seg for å adoptere henne. Hun blir hentet på mandag kveld av en hyggelig dame og datteren hennes.

Et par bilder

Noen bilder av kattene vi har hatt :) Som alle har et godt hjem.

Lucy og Sofie

To dager etter at Iris ble hentet fikk vi en telefon fra fod om at det var to nye katter som trengte et fosterhjem. Vi dro for å møte dem og tok de med oss hjem.

Det var en mor og et barn. De hadde blitt observert kastet ut av en bil, moren og fire kattunger. Men det var bare mor og et barn som ble funnet.

Moren heter Lucy og er ca. 2 år gammel. En kosete, men litt skvetten katt. Veldig rolig og forsiktig, men slår seg løs med en mus nå og da. Den lille, søte kattungen heter Sofie. Hun er ca. 16 uker gammel. Hun er en veldig morsom og leken katt. Spretter gjerne rundt leken et par ganger før hun hopper på den. Veldig kosete, ligger gjerne i armkroken og blir klødd på magen, og veldig glad i mat. Står helst opp etter bena når det er middagstid.