Det har blitt mye om kattene, men ikke akkuratt så mye om det å være fosterhjem. Som fosterhjem kan vi få inn fra en til tre katter, vi vet ikke hvordan de ser ut eller hva de heter før vi henter dem. Det kan være hannkatt, hunnkatt, mor med barn, katter som er funnet ute eller levert til avlivning. Noe som gjør det å være fosterhjem litt spennende. Som fosterhjem for FOD er de medisinske utgiftene dekket av FOD, mens vi betaler for mat, leker og utstyr. Det kan hende vi får inn en syk katt som trenger medisin, som antibiotika, øyedråper eller bare sin første eller andre ormekur. Vi får resepter av dyrlegen som allerede er betalt.

Vi er fosterhjem for FOD, foreningen for omplassering av dyr, som primært tar seg av hunder og katter. Planen var egentlig å adoptere en utekatt, så vi dro til fod gården for å se på kattene. Og når vi kom inn på katteuset var det nesten overveldene å se så mange katter der. Vi snakket med en av personalet der om å adoptere en katt, og vi ble mer eller mindre overasket da de ikke godtok oss for å adoptere en utekatt. Vi bodde vist for nære en hovedvei. Men vi kunne adoptere innekatter, men da måtte vi ha to. Ikke alle i familien var helt klare for to katter, så vi bestemte oss for å gå i tenkeboksen, for så å heller komme tilbake til fod. Et par dager etter fikk vi tilbud om vi ville prøve oss som fosterhjem mens vi tenkte på å adoptere. Vi takket ja til tilbudet om fosterhjem dro for å hente to katter som var blitt levert til avlivning. Det var egentlig greit at vi bestemte oss for fosterhjem, for et par måneder senere var jeg på min årlige allergitest og det viste seg at jeg var allergisk mot katter, som da betydde at vi ikke kunne adoptere en fast katt. Vi lagde en avtale med FOD om at vi bare var fosterhjem i vinterhalvåret og ikke i sommerhalvåret hvor pollensesongen er verst.