Faste plasser

Lucy har nå satt krav på sine plasser.
Plass 1.

På fanget til mamma.

Plass 2.

Stolen til pappa.

Plass 3.

På stolryggen.

Plass 4.

Oppå meg om morgenen.

Plass 5.

Og til slutt, under dyna.

Hodeløs!!

God forbedring

I dag har Lucy vært hos oss i 4 mnd. Som dere ser er hun blitt mye penere siden hun kom hit. Da hun kom mistet hun store hår dotter når hun klødde seg og røytet som en gud. Hun hadde øyeproblemer og var ganske tynn. Nå er hun blitt så fin i pelsen så det skinner av den. Øyeproblemene er borte og hun røyter mye mindre. Hun har lagt på seg en god del siden hun kom hit.

Syvsover!!

Vi har jo hatt besøk av tante, onkel og kusina mi. Og vi merket fort at Lucy ikke var så glad i barn. Så her på søndag lette jeg etter henne og fant henne ikke. vi hadde besøk og det var ganske bråkete, så jeg tenkte at hun kanskje hadde gjemt seg under sofaen eller no. Jeg hadde lekser og siden det var så bråkete i stua satte jeg meg på senga til mamma og pappa. Idet jeg satte meg ned hørte jeg et kurr, jeg løftet på dyna og fant pusen

Der lå hun ved siden av varmeflaska og koste seg. Siden hun koste seg så godt og følte seg trygg så la jeg bare dyna over igjen. Og der ble hun helt til alle gjestene hadde godt og kusina mi hadde lagt seg.

Nytt styre

Fod har fått til et nytt styre og prøver å komme igang så fort som mulig. La oss håpe at alt går bra,

Litt dårlige nyheter

Vi har fått litt dårlige nyheter angående FOD gården. Vi fikk en mail om at de slet litt med å bli enige og at det skulle være et stort møte hvor de trengte frivilige til å melde seg inn. Hvis de ikke finner en løsning må kanskje fosterhjemmene ut av systemet fordi de ikke har nok ressurser til å betale dyrlegene. Dyrene på gården vil få mindre menneskelig kontakt og de eldste hundene og de som har vært der en god stund vil bli vurdert avlivet. Dette er ganske triste nyheter både for oss som er fosterhjem og de som allerede jobber som frivilig på FOD. Det som er synd er jo at de fleste av de hundene som vil bli avlivet er fantastiske dyr som bare venter på å finne den rette eier.

Liten kropp, stor personlighet

Vi merker mer og mer til Lucy sin personlighet. Nå krever hun kos og oppmerksomhet. Hun er ikke så leken som jeg forventet en to åring ville være, men hun har sine øyeblikk. Hun er veldig glad i våtfor, og kommer å sier i fra hvis hun mener at hun har fått for lite eller det er på tide med mat. Hun skjønner at hun bare får våtfor en gang daglig, rundt middagstid. Så når vi begynner å romestere på kjøkkenet er hun hakk i hæl. Hun lyder ikke navnet sitt helt enda, men skjønner ordet MAT. Hun kommer nesten løpende når hun hører at jeg skraper i en boks og dunker skjea i skåla. Da sitter hun å ser på meg med et håpefult blikk og kraer som en kråke med det lille hun har igjen av stemme.

Hun er en liten diva, veldig opptatt av å vaske seg. Hun kan være midt i en lek hvor hun jakter, og midt i spranget må hun sette seg ned og ta en liten vask.

Livet går som vanlig her hjemme. Men det er helt klart at Lucy ikke liker barn. Hun gjemmer seg under sofen, under en pult eller en seng. De siste dagene har hun ligget gjemt, fra kusina mi har stått opp til hun har lagt seg igjen. Det kan godt hende at Lucy kanskje klarer å snike seg ut i spisekroken for å gå på do, men løper fort tilbake til gjemmestedet. Søndag kveld etter at kusina mi hadde dratt til Moss, snek Lucy seg ut på kjøkkenet for å spise, noe hun ikke hadde gjort hele dagen. Men dessverre kom maten for opp igjen. Hun var nok fremdeles litt stresset og småredd. Men de siste dagene har det gått greit hun spiser bra og slipper å være redd hele tiden. Hun har endelig begynt å slappe av igjen og nå kommer hun på fanget igjen for å kose.