Liten kropp, stor personlighet

Vi merker mer og mer til Lucy sin personlighet. Nå krever hun kos og oppmerksomhet. Hun er ikke så leken som jeg forventet en to åring ville være, men hun har sine øyeblikk. Hun er veldig glad i våtfor, og kommer å sier i fra hvis hun mener at hun har fått for lite eller det er på tide med mat. Hun skjønner at hun bare får våtfor en gang daglig, rundt middagstid. Så når vi begynner å romestere på kjøkkenet er hun hakk i hæl. Hun lyder ikke navnet sitt helt enda, men skjønner ordet MAT. Hun kommer nesten løpende når hun hører at jeg skraper i en boks og dunker skjea i skåla. Da sitter hun å ser på meg med et håpefult blikk og kraer som en kråke med det lille hun har igjen av stemme.

Hun er en liten diva, veldig opptatt av å vaske seg. Hun kan være midt i en lek hvor hun jakter, og midt i spranget må hun sette seg ned og ta en liten vask.