Livet går som vanlig her hjemme. Men det er helt klart at Lucy ikke liker barn. Hun gjemmer seg under sofen, under en pult eller en seng. De siste dagene har hun ligget gjemt, fra kusina mi har stått opp til hun har lagt seg igjen. Det kan godt hende at Lucy kanskje klarer å snike seg ut i spisekroken for å gå på do, men løper fort tilbake til gjemmestedet. Søndag kveld etter at kusina mi hadde dratt til Moss, snek Lucy seg ut på kjøkkenet for å spise, noe hun ikke hadde gjort hele dagen. Men dessverre kom maten for opp igjen. Hun var nok fremdeles litt stresset og småredd. Men de siste dagene har det gått greit hun spiser bra og slipper å være redd hele tiden. Hun har endelig begynt å slappe av igjen og nå kommer hun på fanget igjen for å kose.